Jeg vil bare få ut litt frustrasjon,før jeg lar den gå ut over noen andre her.
Jeg har så mange jeg ikke liker her på avdelingen lenger. Først var jeg gojenta til alle,hun som var snill med alle,pratet med alle,og hjalp alle. AAAH,no more!
Jeg ER så LEI!
Vi har ei her,brakk nakken på badegulvet. Er lam fra så å si halsen å ned. Kan røre litt på armene ,og pittelitt på beina,men kan ikke gjøre noe selv,utenom å prate-og syte!
Det er hele tiden off å huff å snufs å “sukk” osv.Bare for at vi andre skal legge merke til det å prate med henne så hun får trøst. Første tiden syns jeg synd på henne,Men så bynnte hun med “jeg lurer på hva jeg har gjort gale som gjøre at gud straffer meg på denne måten” osv…Og jeg er ikke kristen,så jeg synst bare det der er tull.Og hele tiden er det at vi andre kan i det minste bevege på armene,kjøre rullestolen selv,spise selv osv. Javel.greit,jeg skjønner den.
Så var det at stolen hun satt i ikke var noe god å sitte i,og det skjønner jeg jævlig godt,for jeg satt i samme stolen selv før jeg fikk meg en egen en. Så bestilte ergoterapauten en elektrisk en,med mye bedre komfort.Men neida.det var ikke godt nok,for hun kunne jo ikke kjøre den så da var vitsen vekke!,å når jeg prøver å si at,jammen,du kunne jo ikke kjørt den andre heller,så dette er jo det beste du kan få. Men det er ikke godt nok for henne.
Og sykepleierne setter henne fra seg overalt,passer ikke på,og så sitter hun der plutselig å griner å roper etter hjelp,og det er tydeligvis alltid jeg som er der,føles det ut som ihvertfall,for det er alltid jeg som må hente noen.Jeg vil bare ikke bry meg om kjerringen.Det er greit at du er lam kjære deg,men vi andre trenger ikke høre det du tenker til enhver tid. Hun skal alltid være førsteprioritet og syter verre enn noen andre.
Så har vi en som er her på treningsopphold i 3 uker. Han snakker hele tiden i tlf med konen,og når han prater,prater han HØYT! og virker bare helt stokk dum hele fyren:S Jeg skjønner det liksom ikke,ser han det ikke selv?
Så har vi en som er skadet på samme dag som meg,vi er faktisk 4 stk på samme avdelingen som har skadet seg samme dato/dag.Spesielt.
Han er nakkeskadet,og helt stiv så han ikke kan snu seg.Under hele oppholdet mitt har han bare snakket om hvor fælt han har det i den teite stolen hans. og når han først får det som han vil,så er det alltids noe han kan hakke på likevel.Han fikk ny stol.Den var absolutt ikke god nok.Han ville ha motor på hjulene.,de var ikke gode nok fordi det varte så lite. Han fikk ny pute,ikke god nok,og gutta visste ikke hva de gjorde. Han fant ut at han satt for høyt oppe,måtte ned eksakt 4 cm. Fysioen gjorde så godt hun kunne,fikk stolen ned,og var dt godt nok? Nope.
Og hele tiden skal han plage meg med at han er såå heldig fordi han har fått igjen mye følelse og litt bevegelse. Og så kan han spørre meg om en ting,få et godt svar,for å så spørre en annen om det samme spørsmålet,bare minutter senere,få et helt likt svar,for å så spørre enda en..Jeg blir gal jeg.Det eneste den mannen kan si. er syte syte syte sukk syte. Faen altså!
det er mange flere,men nå gidder jeg ikke mer.
Helvetes drit avdeling.
Jeg har egne probler,men jeg sitter ikke der å babler om det hele fuckings tiden!